Jeg gikk igjennom en tøff lungebetennelse da jeg gikk på videregående. (Har antistoffer mot TWAR) Etter videregående slet jeg masse meg magesmerter, kvalme og utmattelse. Jeg ble innlagt flere ganger på sykehus uten at de fant noe feil. Jeg klarte med et under å komme meg igjennom bioingeniørstudiet i en sky av bomull. Etter det gikk det slag i slag med hus og barn. Da vi fikk barn nummer to ble jeg alvorlig syk (betennelse i nyrene) og måtte innlegges for intravenøs antibiotika. Jeg var sengeliggende stort sett hele døgnet og oppholdt meg i kjelleren sammen med den lille sønnen vår. Etter det har jeg aldri blitt frisk.
I 2008 fikk jeg ME diagnose. Denne diagnosen innebærer vel egentlig at man hviler og venter. Det tilbys ingen behandling og oppfølging. Jeg er nå nede i 20-30 prosent. Det innebærer at jeg klarer å komme meg ut av huset noen få timer hver uke. Jeg ligger 22-23 timer pr døgn. Smerter er noe som alltid er der, og de flytter seg rundt i kroppen. Jeg skal ikke gå igjennom hele listen med symtomer. Den er lang...
Jeg klarer ikke helt å innfinne meg med å være så syk og søker stadig etter hva som feiler meg og hva jeg kan gjøre. Nå i juletider leverte jeg prøver hos Biotek og fikk blodet mitt mikroskopert. Der fant de borrelia, babesia, bartonella og mente jeg burde sjekkes for mycoplasma. Jeg har også sendt prøver til serologi hos Lab1. Alle prøvene på antistoffer hos Lab1 (som sender til synlab) var negative. CD57+ på 5,8 (ref.omr fra 60)
Den finnes ikke kronisk borreliose mener helsevesenet. Derfor får jeg ingen videre utredning eller behandling i Norge. Luneng mistet legelisensen pga behandling av borreliose. (Rettsak kommer) Leger som behandler med langvarig antibiotika risikerer det samme. Jeg tar gjerne i mot tips om behandling og annet på mail kare-eid@online.no
Filmen "Under our skin" er veldig god. Den må dere se! Den omhandler borreliose, behandling, hvorfor borreliose ikke er anerkjent som en sykdom osv.
Penger er alt!!
Nå skal jeg google videre. Jeg skal bli frisk og ta livet tilbake!
